- Nå har vi kommet oss gjennom dette året. Det går fremover nå

Line Nærsnes ble et symbol på både meningsløsheten og håpet i terrorhandlingene 22. juli i fjor.
Bildene av henne med en 20 centimeter lang treflis i hodet gikk verden rundt etter at bomben slo luften ut av Oslo.
På nesten mirakuløst vis gikk det bra. Søndag var seniorrådgiveren i Justisdepartementet tilbake utenfor Regjeringskvartalet for å hedre de som måtte bøte med livet for et år siden.
- Det å være her er både godt og vondt på samme tid, sa hun til Aftenposten.no etter at seremonien med Kongen og Statsministeren var avsluttet.

Urolig

Bare to ganger etter angrepet har hun vært tilbake ved sin gamle arbeidsplass.  Søndag visste hun ikke om hun orket å gå.
- Jeg har ombestemt meg flere ganger den siste tiden. Ofte har jeg ikke hatt lyst. Men nå kjenner jeg at det ville vært veldig feil å bli hjemme i dag, sa hun.
- Hvordan opplever du å stå foran Regjeringskvartalet?
- Jeg blir litt urolig når jeg kommer ned hit. Det føles som om det har gått så fort. Det har vært et år med forferdelig mye forskjellige følelser.

Heldig

Fredagen for ett år siden satt Nærsnes på kontoret sitt i 11. etasje i Høyblokken da bomben smalt. Hun ble blåst flere meter gjennom kontoret sitt. Etterpå husker hun ikke hvordan kontoret så ut.
- Jeg husker stort sett alt, bortsett fra det. Da jeg så ut i gangen var alt bare svart og hvitt. Og det føltes helt stille – men det var det selvsagt ikke, brannalarmene gikk jo, forteller hun.
Sammen med sin sjef Knut Fosli kom hun seg ned etasjene og ut av bygget – med flisen i hodet.
- Legen har fortalt at jeg var forferdelig heldig. Den var som et spyd. Jeg vet ikke hvorfor den kom inn sånn, kanskje var det fordi jeg ble slengt bakover. Men den gikk ikke inn i øyet eller videre inn i hodet, så jeg har hatt usedvanlig flaks, sa Nærsnes da hun forklarte seg i Oslo tingrett i vår.

Fellesskap

Siden har hun gjennom sin oppgave som hovedverneombud i Justisdepartementet jobbet mye med å bearbeide det som skjedde sammen med kollegene. I går brukte hun også tiden til å snakke og til å være stille sammen med kollegene.
- Vi er heldige som er en del av et system som tar vare på oss. Vi er en del av et større fellesskap. Samholdet vårt har blitt enda bedre etter terroren, så det er noe godt som har kommet ut av dette forferdelige,  sier hun.
Og selv om ingenting vil bli som før, kommer hverdagen langsomt tilbake.
- Nå har vi kommet oss gjennom dette året. Da har vi vært gjennom alle fasene en gang. Det går veldig fremover nå, sa Nærsnes.

Hentet fra: aftenposten.no
Rune Langerud

Markerte årsdag for mørkt holocaust-kapittel

Jødene ble sendt til konsentrasjonsleiren Treblinka i Polen. Deportasjonene var en del av en større operasjon, som startet 22. juli 1942 og som førte til at 260.000 jøder fra Warszawa ble drept.

Det utgjorde rundt 70 prosent av alle jødene i Warszawa, som før andre verdenskrig hadde et stort jødisk miljø.

Søndag marsjerte innbyggere til minne om ofrene. De gikk samme rute som barnelege Janusz Korczak tok sammen med 200 jødiske barn fra et barnehjem i gettoen, til stedet hvor jødene ble fraktet til konsentrasjonsleiren.
Blant jødene som ble deportert fra leiren, var rundt 50.000 barn. Halvparten av de seks millioner ofrene for holocaust var polske jøder. (©NTB)

Hentet fra: aftenposten.no
Rune Langerud

- Ser vi på det som pågår med romfolket nå, viser det at vi ikke er flinke til å vise toleranse

(Dagbladet): - Jeg satt i bilen på vei ut av Oslo. Venninna mi fikk en sms der det sto «hold deg unna sentrum». Vi skrudde instinktivt på radioen og hørte en reporter i sjokk. Han sa at hele fasaden av regjeringskvartalet var borte, sier Åsne Seierstad (42).

Forfatteren og journalisten var på vei til Skåtøy for ei helg med venner. Som store deler av Norges befolkning husker hun godt hva hun gjorde den regnvåte 22. juli i fjor.

Seierstad har fulgt rettssaken mot terrorsiktede Anders Behring Breivik tett. I kveld leser hun en nyskrevet tekst under den nasjonale minnemarkeringen på Rådhusplassen.

- Ærefrykt

- Da jeg ble spurt av NRK tenkte jeg at dette må jeg gjøre, men det er med ærefrykt. Jeg er en dokumentarist, og for meg ble det naturlig å skrive ut fra de sterke vitnemålene i rettssaken. Teksten er basert på direkte sitat fra vitner og aktører i rettssalen, sier Seierstad og fortsetter:

- Det er en veldig direkte tekst basert på dem som er direkte rammet. Minnemarkeringen handler først om fremst om dem.

Hun beskriver teksten som kortprosa. Etter å ha sittet i rettsal 250 i ti uker er hun imponert over kraften i vitnemålene.

- Søndag blir en veldig ladet dag. Skriver man en bok eller artikkel, kan man tenke at publikum har oppsøkt teksten. Under minnemarkeringen kommer teksten mer rett inn, folk har ikke bedt om den. Det å bli invitert med på noe som betyr mye for mange gjør at man går til verkes med ærefrykt, sier Seierstad og fortsetter:

- Under rettssaken uttrykte vitnene seg veldig godt. De var rolige og sindige, men også poetiske på en hverdagslig måte. Det gikk rett inn selv om de snakket om blod, frykt og død.

Prøvelse

Etter hun skrev for det amerikanske nyhetsmagasinet Newsweek om 22. juli, ble hun spurt om å gjøre dekningen om et til bokprosjekt. Hun har tatt utgangspunkt i rettssaken, og bruker den som ramme for å fortelle hva som skjedde.

Hun mener vår toleranse ikke er blitt prøvet før i fjor. Likevel tror Seierstad det er for tidlig å si noe om hvordan angrepet har forandret Norge.

- Vi er blitt mer klar over vår egen sårbarhet og at vi er en del av et samfunn. I dagene etter 22. juli ble mange store ord brukt. Ord som samhold og toleranse fikk en ny dybde, men ser vi på det som pågår med romfolket nå, viser det i alle fall at vi ikke er flinke til å vise toleranse, sier Seierstad.

Hun mener full åpenhet er viktigere enn noen gang i tida framover.

- Han var på en måte en av oss. Han hadde en ganske vanlig norsk oppvekst ytre sett. Hadde det vært en utenfra hadde det vært en større prøve for vår toleranse. Jeg tror vi må gå inn og studere høyreekstremismen. Selv om enkelte er lei av saken, må vi belyse alle sider og diskutere dem, sier Seierstad.

Hentet fra: dagbladet.no
Rune Langerud

- Jeg så bare datteren min for meg da jeg sto på scenen

(Dagbladet): Da Chirag og Magdi i Karpe Diem skrev låta «Kjære påfugl» til minnekonserten på Rådhusplassen 22.juli, ga de kompis Mohamed Ali Fadlabi (36) ordet «påfugl» og ba ham om å skrive dikt.

For den sudanske 36-åringen, som de siste årene har vært bosatt i Norge, ble det naturlig å skrive et dikt til datteren.

- Diktet heter «Naomi» og er for og om min datter. Hun starter på skolen til høsten, og diktet handler om første skoledag. Jeg fikk tilsend «Kjære Påfugl» av Chriag og Magdi, og hørte på sangen og ble inspirert, forteller han til Dagbladet.

Så bare datteren sin for seg

- Hvordan var det å fremføre diktet foran flere tusen mennesker?

- Jeg så egentlig bare datteren min for meg. Jeg har aldri stått foran så mange mennesker før, men det var veldig stort. Men jeg var litt redd for norsken min, for jeg er ikke så veldig god i norsk, og synes det er vanskelig å skrive på norsk. Men håper folk tar til seg meningen i diktet, og overser de evetuelle gramatiske feilene, sier han videre.

«Påfugl på vei til første skoledag.
Ryggsekken som henger over skulderen hennes.
Den søte stemmen hennes.
Den hvite sko. Den røde flaske. Hello Kitty-matboksen.
Den beste jenta i hele verden.
Klarer å være alle disse fargene helt alene»

Fortsatt mye fobi

For Fadlabi gikk 22. juli-tragedien hardt inn på ham.

- Det er vanskelig å snakke om, og veldig skummelt. Jeg føler at ting er på vei til å forbedre seg, men jeg synes det er spesielt når vi snakker om så mye nestekjærlighet, samtidig som vi fremdeles har så mye fobi, sier han og trekker inn forrige ukes Rom-situasjon.

Da Fadlabi kom til Norge for noen år siden, var gutta i Karpe Diem noen av de første han ble kjent med.

- Det er slik i lille fine Oslo, at man møter folk. Nå er vi familie.

Hentet fra: aftenposten.no
Rune Langerud

50 000 minnet terrorofrene på Rådhusplassen

(Dagbladet): Trompet-spiller Tine Thing Helseth åpnet konserten i kveld sammen med Kringkastingsorkesteret, med en melodiøs versjon av Ole Paus' «Mitt lille land».

Rundt 50 000 publikummere trosset duskregn og paraplyforbud, og møtte opp på Rådhusplassen.

- Står her sammen

Det offisielle programmet inkluderte ti musikalske innslag, og tre litterære.

Etter Thing Helset, entret den svenske artisten Laleh scenen og framførte låta «Some Die Young», ei låt som har betydd mye for mange i ettertid av 22. juli i fjor.
Flere av de frammøtte fikk frysninger av den hvitkledde artisten, og mange begynte også å gråte av framføringen.

Deretter overtok Haddy N'jie, som ledet minnekonserten, plassen på scenen.
- Så står vi her, ett år senere. For noen av oss har verden nesten vendt tilbake til det normale, til en hverdag. Andre lever fremdeles med den smerten, avmakten og forvtilelsen. Midt i dette felleskapet kjemper de med et grenseløst sinne og sorg. Vi skal fortsette å ta vare på hverandre, sier Hadd N'Jie fra scenekanten.

- Vi skal fortsette å ta vare på hverandre - vi skal alltid huske de som ikke kom hjem igjen, de som ble stjålet fra oss. Vi står her sammen, sier Haddy N'jie videre.

- Vi valgte rett

DeLillos framførte en nyskrevet låt, og Jens Stoltenberg talte til de oppmøtte:

- Vi hadde et valg for et år siden: Vi kunne stengt oss inne bak fryktens dør. Reist gjerder av mistillit. Istedet åpnet vi opp og bygget broer av tillit. Det var vårt spontane svar på volden i fjor. Vi valgte rett, sa han blant annet i talen.

- La oss ære de døde ved å glede oss over livet, avslutter statsministeren.

Deretter opptrådte Marit Larsen, før Åsne Seierstad leste en nyskrevet tekst.

Vrikket på dansefoten

Halvdan Sivertsen og Øyvind Vinni Sauvik inviterte til allsang med sin «Sommerfuggel i vinterland»-duett og fikk publikum, inkludert kronprinsen og statsministeren, til å vrikke på dansefoten.

Også Karl Ove Knausgård framførte en nyskrevet tekst, der han blant annet oppfordret publikum til å snu seg rundt og se på hverandre. Det gjorde publikum. Flere blikk møttes, flere smil ble utvekslet.

• Se Knausgård framføre sin tekst her.

Hiphop-duoen Karpe Diem fikk også flere par føtter til å bevege seg i takt til deres nyskrevne låt, «Påfugl», før Mari Boine framførte sin joik.

Bjørn Eidsvåg spilte også en låt skrevet for anledningen, kalt «Alvøen», og Frode Grytten leste opp sin tekst.

Springsteen dukket opp

Etter Gryttens videohilsen var sendt, kom mannen alle hadde håpet på inn på scenen: Bruce Springsteen.

- Steven og jeg er beæret over å bli invitert hit i kveld, sa Bruce Springsteen.

Med gitarist og norgesvenn Steven Van Zandt ved sin side, spilte han «We Shall Overcome», godt tatt i mot av publikum.

Sistemann ut på scenen var Lillebjørn Nilsen. Han framførte både «God natt Oslo» og «Barn av regnbuen», sistnevnte med stor allsangfaktor.

Avslutningsvis ble en svært melodiøs versjon av Nordahl Griegs «Til ungdommen» spilt: Kirkeklokkene på Rådhusplassen kimte, akkompagnert av Kringkastingsorkesteret.

Hentet fra: dagbladet.no
Rune Langerud

AVB om Modric: - Han tar feil

(VG Nett) Da Luka Modric ikke gadd å bli med Tottenham på sesongoppkjøring i USA hadde André Villas-Boas fått nok. Nå blir kroaten bøtelagt.
 
I fjor sommer gjorde André Villas-Boas alt han kunne for å få kroatiske Luka Modric fra Tottenham til Chelsea. Når han nå er Spurs-trener irriterer han seg grønn over Modrics forsøk på å streike seg vekk fra klubben.

Kroaten nektet å delta på lagets første treninger torsdag og fredag, og var heller ikke med på flyet da Tottenham skulle reise til Los Angeles lørdag for sesongoppkjøring.
- Jeg mener Modric tar feil. Dette vil slå tilbake på han, skal Villas-Boas ha sagt om Modrics oppførsel ifølge den spanske avisen as.com.
Han skal ha ilagt kroaten en bot på 80 000 pund, rundt 758 000 norske kroner, for den vrange oppførselen.

For Modric utgjør dette lønn for to uker. Han har fortsatt det som regnes som en relativt lav lønn i fotballverden fordi han nektet å skrive under en ny Tottenham-kontrakt som ville doblet lønnen hans.

Villas-Boas har fortalt at Modric får forlate klubben dersom han ønsker og dersom klubben får den prisen de ønsker, men han er likevel ikke tilfreds med å gi slipp på talentet.

- Han er god, veldig god. Jeg prøvde å få han til å signere for Chelsea i fjor sommer. Han vil være et stort tap. Han er en spiller som kan utgjøre en forskjell, som gir mye til laget og som kan spille i mange forskjellige posisjoner.

Det er en rekke klubber som er interessert i Modric. Manchester United, Paris Saint Germain og Real Madrid skal alle ha lagt inn bud på han.

Hentet fra: vg.no
Rune Langerud

Dramatisk mytteri i militærleir på Madagaskar

Situasjonen er søndag kveld under kontroll, sier en talsperson for militæret.
Tidlig søndag morgen ble det meldt om skyting i militærleiren like ved Antananarivo internasjonale flyplass. Skytingen varte i flere timer.
- Sikkerhetsstyrker har gått inn for å rydde leiren. Flere mytterister er blitt arrestert, sier militærets talsperson, Philibert Ratovonirina søndag kveld.
Minst tre personer skal ha blitt drept i sammenstøt mellom mytterister og sikkerhetsstyrkene, deriblant lederen for mytteriet, Koto Mainty, en tidligere livvakt og militær. Fire skal være skadd.

Forhandler skutt

Tidligere søndag ble også en offiser fra hæren skutt og drept av mytteristene, etter at han hadde blitt sendt inn på den okkuperte militærbasen for å forhandle.

Forsvarssjefen hevdet rett før dette at situasjonen var under kontroll, noe den viste seg å ikke være.
Det er fortsatt ukjent hvilke krav soldatene stilte eller hvor mange soldater som deltok i mytteriet.

Politisk maktkamp

Opprøret skjer like før de to mennene som kjemper om makten i landet skal møtes i et forsøk på å løse en politisk krise som har vart siden militæret bidro til å styrte president Marc Ravalomanana i et kupp i 2009.
Ravalomanana lever nå i eksil i Sør-Afrika, men i september 2011 signerte han og rivalen Andry Rajoelina et veikart for fred som er ment å lede fram til nye valg.
Planen er imidlertid ikke blitt implementert slik det var avtalt.
En diplomatisk kilde sier til AFP at mytteriet kan være et forsøk på å få avlyst møtet som skal holdes mellom de to lederne på Seychellene førstkommende onsdag. (©NTB)

Hentet fra: aftenposten.no
Rune Langerud